Den 25. mai 1963 stod Ghanas første statsminister og president, den anti-koloniale revolusjonære lederen Kwame Nkrumah, foran 31 andre afrikanske statsoverhoder og sa: “Kampen mot kolonialismen ender ikke med oppnåelsen av nasjonal uavhengighet. Uavhengighet er bare innledningen til en ny og mer omfattende kamp for retten til å styre våre egne økonomiske og sosiale anliggender…uhindret av knusende og ydmykende neo-kolonialistiske kontroller og innblanding”.

“Vi må forenes eller dø,” understreket Nkrumah og erkjente at “mens land over hele det afrikanske kontinentet kastet av seg kolonialismens åk,” var disse suksessene “like matchet av en intens innsats fra imperialismens side for å fortsette utnyttelsen av våre ressurser ved å skape splittelser blant oss.”

Delingen av Afrika var i seg selv en internasjonal innsats, nemlig Berlin-konferansen i 1884-85, da kolonimaktene delte det afrikanske kontinentet seg imellom for formålet av utvinning og utnyttelse.

Nkrumah talte ved stiftelsen av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) i 1963, og strevde sammen med andre ledere for å bygge en panafrikansk visjon om et kontinent forent under en felles valuta, monetær sone og sentralbank, samt en forent regjering og felles forsvar under en afrikansk høy-kommando. At disse betingelsene ikke ble realisert, viser imperialismens “intense innsats” for å undertrykke denne visjonen. De kommende tiårene ville afrikanske ledere bli myrdet og styrtet i kupp støttet av kolonimakter fordi de vågde å forestille seg et liv med verdighet for sitt folk.

I mellomtiden implementerte internasjonale finansinstitusjoner, dominert av disse kreftene, brutale regimer med strukturelle tilpasninger, som sank afrikanske land dypere og dypere ned i gjeld og utnyttelse, som fortsatt gjør de vestlige land rikere og rikere.

Delingen av Afrika var i seg selv en internasjonal innsats, nemlig Berlin-konferansen i 1884-85, da kolonimaktene delte det afrikanske kontinentet seg imellom for formålet av utvinning og utnyttelse. Det er på grunn av denne svært internasjonale naturen av utnyttelse at vi i Bergen4Palestine anerkjenner og understreker at vår form for kamp også må være internasjonalistisk. Vi kan ikke støtte det palestinske folks kamp for nasjonal uavhengighet mot apartheid-kolonial okkupasjon uten å støtte frigjøringskamper i Kongo, Sudan, Haiti, Tigray, eller uavhengigheten til Den saharawiske arabiske demokratiske republikk.

Flere organisasjoner og grupper har tilsluttet seg med oss i dag – Folk fra Kongo, Sudan, Aktivister for Palestina, Bergen SV, Kampkomiteen og Revolusjonært Kommunistisk Forbund (RK). Vi har flere appell, og vil begynne med appell av Archana på vegne av Bergen4Palestine.